Før verden ble til

Igjen har jeg den opplevelsen at et vers jeg opplagt har lest mange, mange ganger plutselig står der og dirrer. Leser Joh. 17. Vers 5 tar tak i meg: Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. Prøver å plassere meg i disippelflokken som hørte dette. Spør: Kan jeg skjønne dyben i dette. At han som var sammen med disiplene i tre år også var til før verden ble til. Sann Gud og sant menneske.
Salme 139,6 gir meg erkjennelsen: Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det... Som jeg også må erkjenne når jeg leser vers 3 i samme salme: Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
Ser at jeg ikke kommer noen vei i å forstå helt til veis ende. Troen må overta. Som Jesus enkelt uttrykker noen et par kapitler tidligere: Bli i meg, så blir jeg i dere. (Joh. 15,4) Troens fellesskap.

------------------

Piotr

For noen dager siden fortalte jeg om far til Piotr Karas (leder av Misjon Nytt Håp i Polen). At far til Piotr var alvorlig syk. I går fotalte Piotr: Far er død. Derfor er det naturlig å be om forbønn for Piotr og hans familie...