Gjør jeg det jeg kan?

- Hun gjorde det hun kunne! Jesussvaret henger i meg når jeg igjen leser historien i Markus 14 om kvinnen som salvet Jesus rett før det bar inn i Jerusalem og det endelige oppgjøret. For forståsegpåerne gjorde kvinnen det helt meningsløse. Dyr salve ble bare sløst bort. Jesus mente noe helt annet. Han "leste" kvinnens sinnelag slik han alltid gjorde og gjør.

Uten at det er fortalt, forteller Jesussvaret og hennes handling at kvinnen var sterkt berørt av Jesus. Hva han representerte betydde alt for henne. Dessuten: Sterk integritet. Ikke opptatt av hva andre måtte mene og si. Lot seg drive av Jesusberøringen.

Har jeg det slik? Er jeg sånn berørt av Jesus og det han er for meg at jeg gjør det jeg kan der jeg nettopp nå er? Uten å tenke så mye på om det passer seg. Umulig å ikke ta veien innom Matteus 25 og: "Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg"

------

I går fikk jeg i fanget hva jeg nettopp skriver om - klikk på linken: Krzysztof gjør det han kan...

Også en nær sammenheng med gårsdagens: Gode gjerninger
 Dessuten: Ser for egen del at jeg igjen må komme bedre i slaget i å dele... Det kommer mer friskt vann inn når jeg gir videre. Med håp om at det er til velsignelse. Be gjerne om at jeg både kan få ta inn og helle ut etter Herrens anvisning...