Syndens alvor...

Misbruker jeg nåden? Eller sagt på en annen måte: Tar jeg for lett på det Bibelen sier om synd? To imperativ fra Jesus utfordrer meg. Først mannen som fikk sin Jesushelberedelse ved Betstadammen: Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» v.14, Joh. 5,1-15 
Så kvinnen som noen ville steine: Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» v.11, Joh. 8,1-11 
Dernest en mektig beskrivelse av Gud:  Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør. Salme 33,13-15. Er det alltid nærværende i meg at Gud merker seg alt hva jeg gjør? Ser jeg alvoret. Syndens alvor?
Derfor er det sagtens godt at ...vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Heb.4,15-16. Tar jeg innover meg hva dette innebærer, tar jeg også innover meg syndens alvor...

-------------------------------------------------------------------------------------

For forbønn: 1) Forbereder en rask tur til Polen, ti dager. Sannsynlig avreise mandag 23. jan. 2) Strever nær sagt som sedvanlig i januar, med bihulene mine... 3) Jobber med et fornyet opplegg for tjenesten blant synshemmede i Polen.