Våknet i dag med å tenke på ...alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud (Rom. 8,28) Som så fortsatte med et spørsmål: Hva betyr det å elske Gud? Ja, å elske? Endte opp med et gammeldags ord som enkleste definisjon: Hengiven. Som jeg også finner igjen i: For så har Gud elsket... (Joh.3.16) Gud var så hengitt til oss at han ofret sitt beste.
Guds kjærlighet snakker vi gjerne og mye om. Men: Hvor mye snakker vi - eller gjerne aller helst - reflekterer vi over vår kjærlighet til Han? Vår respons til hans hengivelse? I mennesklig perspektiv har ubesvart hengivelse merkelappen "forsmådd". Så hva med Guds opplevelse av sin hengivelse...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar