Nei jeg tenker ikke på hvilken radiokanal jeg foretrekker... Men mine indre stemmer, mine indre tanker. Spesielt når ting ikke går så glatt. Når jeg fore egne del ikke har den framdriften jeg aller helst skulle ønske.
I dag voknet med påminnelsen: Hvi skulle jeg sørge, jeg har jo en venn som som bær på sintt hjerte min nød. Strofer fra gammel vekkelsessang. Så et møte med Salme 42 som har dette retoriske spørsmålet: Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? (v.6) og det påfølgende svaret: Jeg vil vente på Gud! Den praktfulle dialogen mellom høyre og venstre del av sjela. Sik gi stresset til Herren - og så sette fri den energien jeg har for å andre videre i hans ferdiglagte gjerninger.
Den nå gamle og håpløse PCen min gir meg en lekse om dette. Et program vi ikke finner ut av, binder mye av prosessorkraften og bremser kraftig alle andre program. Mens jeg ikke lykkes i å overstyre stresset i PCen, vet jeg om kraften som kan overstyre et "hang-up"i sjela: Herrens kraft - og ...Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet. 5.7)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar