Skriftens åpenbaring

Ser jeg ikke Guds storhet, Guds hellighet, skjønner jeg heller ikke hans kjærlighet. Selv om hellighet er mer abstrakt enn kjærlighet. Kanskje skyldes dette at jeg ikke ofte nok leser: Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.  Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. (Fra Åpenb. 4 - v. 3-4) Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall... Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger... Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer. (v. 6-8) Og: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg. (v.11). Rett og slett bruke skriftens åpenbaring.