Sannsynligvis hadde jeg gått skjelven hjem om jeg hadde vært ved bordet til fariseeren som inviterte Jesus og hørt samtalen da en kvinne ganske uventet også gjorde seg til gjest. Lukas 7.36-50 forteller historien. Ja, hvorfor så skjelven? Fordi Jesus så tvers igjennom både fariseeren og kvinnen. Han les tankene deres. Fariseerens stolte og nedlatende tanker, kvinnens nød for syndenes tilgivelse.
Fortsatt har jeg mer enn god grunn til å bli skjelven. Fariseeren og kvinnen var ikke alene om å bli sett tvers igjennom. David skriver personlig, men svært så generelt: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. (Salme 139, 2-4)
Da er det godt å vite at om jeg også går til Jesus med sin syndenød, bekjenner, så er meldingen den samme, som til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» (v.47)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar