Å tro blir å elske

Dogmatikken min - troslæra mi - blir enklere og enklere. Ikke fordi jeg tenker fram noe nytt. Tvert imot. Heller at jeg kommer tettere og tettere opp mot en gammel resept.
Den fra 5.Mosebok 6: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. (v.4-5)
Når det å tro blir å elske Herren - leve i kjærlighet til han - endres mye. - Søker ikke sitt eget, står det et annet velkjent sted om kjærligheten.
Da er tro i utgangspunktet ikke lenger et forhold til kristendom, troslære, menighet, men til Herren. Dette rydder opp i mye om det å tro for meg.
Igjen ser jeg at jeg ender i Joh. 21 og samtalen mellom Jesus og Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? (v.16)
Som jeg også gleder meg over at Herrens kjærlighet til meg også har denne energibiten: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud. (Sakarja 4.6)

----------------

Takk...

Både styremøtet torsdag og fredagen i Trondheim med bilkjøp som tema, har gitt opplevelsen av at vi får avklare ting på en god måte. Ikke at vi er i mål med bilkjøpet, men vi vet i det minste litt mer om hva vi bør sjekke ut...