Jesu tydelige utsagn i begynnelsen av Matt. 7: "Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!" røsker ofte i meg. Et sterkt stoppsignal i dette verset.
Som jeg så avgjort ikke skal kludre med.
Når jeg likevel stopper opp, blir det med utgangspunkt i at det også er lett å ende i den andre ytterligheten. Jeg ser medmennesker som ikke får til livet og møter ofte et tidens budskap om at enhver ut i fra egne mål og meninger må selv finne ut av livet sitt. En fristelse til å bli ambivalent.
Jesus sier ikke at jeg skal være uinteressert i andre mennesker. Pekefingeren settes på holdningen min.
Veien kan istedet gå om Salme 139,23: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker...
Da har jeg et ydmykt utgangspunkt for å nærme meg medmennesker som kommer skjevt ut og som trenger et medmenneske og å høre Jesuordet: Heller ikke jeg fordømmer deg... synd ikker mer Joh. 8,11
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar