Paulus gir meg en resept på sammenhengen mellom kommunikasjon og identifisering i 2.Kor.1.4:
Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
Får jeg trøst fra Herren - som jeg ofte får - skal den ikke settes inn i skapet for kun egen anvendelse. Den skal gis videre. Den skal tjene andre.
Dette verset forteller meg at jeg trenger å kjenne noe av mottakerens virkelighet når jeg gir trøsten videre. Trøst blir først troverdig når mottakeren opplever identifisering med egen situasjon. Selv min evne til identifisering har sin åpenbare begrensning.
Derfor er det etter all sannsynlighet nyttig for en Trygt Ly-leder med egne erfaringer om trang økonomi og helse som ikke alltid er helt på topp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar