Frelse...

Kanskje blir jeg ensidig. Det får stå til. Denne gangen fordi jeg i går lyttet til en av NRKs sommergjester. Frimodig fortalte han om sin tro, sin frelse, om Guds dom og hva som ville gi han et liv i himmelen: Hans gode gjerninger, hans vilje til å følge Guds lov...
Så må jeg bli like frimodig. Bibelen sier motsatt. Umulig: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur... (Rom.8.3) Jeg kan ikke skape mitt eget frelsesgrunnlag. Utgangspunktet mitt er dessverre klart: Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet. (Rom. 5.12) Mitt evige liv må gjenskapes. Død må erstattes av liv: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. (Joh. 3.3) Lov kan ikke skape liv. Bare Gud: Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. (Rom.3.22) Vi kommer ikke utenom Jesus!

Renstemt?

Hvor rentstemt er jeg? Spørsmålet har levd i meg etter at jeg fant fram en oversettelse av Det nye testamentetet fra 60-årene (Erik Gunnes) Romerne 8.5 lyder slik: ...mens de som følger Ånden, stemmer sine sinn etter den. (Bibelskapets oversettelse lyder slik: Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.)
Slik ser jeg for meg den verdensvide flokken av oss som følger Jesus som et stort, stort kor og orkester hvor hver enkelt deltar med sin stemme, sitt instrument - nådegaven hver enkelt av oss har - og hvor vi hjelper / tjener hverandre i å bli rentstemt gjennom å gi til hverandre av hva vi får fra Herren gjennom vårt fellesskap med han. Som Peter skriver: Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. (1.Pet. 4.10)

-------------------------------------------------------------------------------

- Be for oss, kommer meldingen fra et ektepar i vårt polske nettverk. Hvorfor? Uløste konflikter innen mannens familie har igjen blusset opp med kraftig styrke. Trusler av voldsom sort hagler...  

Kamp og krig

Var stå så helt annerledes for Paulus og de første kristene? Sto de i en langt tøffere åndskamp? Spør meg selv fordi jeg ofte en sterke kontraster mellom de bildene han bruker og slik det ter seg hos meg og rundt meg...
Se Romerne 6: Men still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen for det som er rett. Dere var jo døde og har fått liv (v.13)
Rett foran skriver han: La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster. Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett (v.12-13)
Peter berører det samme: Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd her i livet, er ferdig med synden. Derfor skal han ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje. (1.Pet. 4.1-2)

Åndelig kosthold

David lærer meg om åndelig kosthold: Da mettes min sjel som med fete retter, sier han i Salme 63.6 Så hvordan ser så menyen ut? Den er skapt av lengsel: Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg (v.2) Av kjennskap / nærhet: Så skuer jeg deg i helligdommen og ser din makt og herlighet. (v.3) Jeg tenker på deg når jeg ligger og hviler, og grunner på deg hver nattevakt. (v.7) Og hva Gud byr på: For din miskunn er bedre enn livet. (v.4) Dette berører David sterkt: Så vil jeg love deg hele livet og løfte hendene i ditt navn. (v.5) Ja, så sterkt at han ser mye åndelig energi i å lovprise: Da mettes min sjel som med fete retter...

Villig til å tilgi?

Hvor sterk er jeg i å tilgi? Jesus har en utfordrende kommentar til Fadervår-bønnen om tilgivelse "Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere" (Matt. 6.12): Men om dere selv ikke tilgir, skal ikke han tilgi det dere har forbrutt (v.15) Motsatt: For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen tilgi dere (v.14)
Peter var også opptatt av tilgivelsen omfang. Om sju ganger er nok: Ikke sju ganger... Men jeg sier deg: Sytti ganger sju, svarte Jesus. (Matt. 18.22)
Ja, Jesus følger opp med en lignelse om tjeneren som først fikk tilgitt en stor gjeld og så presset en annen. Da ble Herren ble harm. Sendte han i fangehulltet til all opprinnelig gjeld var betalt. Som Jesus utlegger: Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror (v.35)

----------------------------------------------------------------------

Vi har god grunn til å takke Herren. Se Mange vil... Vi gleder oss over mottatt støtte - og ser at vi har betydelige utfordringer foran oss. Klikk på Så hva gjør vi da...? Vi må finne alternativ til de inntektene vi har fått gjennom salg av journalisttjenester... Dette blir spennende. Ber om visdom.

Tilbedelse

Hva betyr "Fadervår" for meg, hva legger jeg i denne mønsterbønnen? Spørsmålene kommer som følge av Jesu introduksjon: For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. (Matt. 6.8) Lenger ut i samme kapitlet sier han: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger (v.25) og: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (v.33) Så da ser jeg at: "Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen" (v.9-10) aller mest er uttrykk for tilbedelse - søke han. Og at: "Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde." (v.11-13) uttrykker min tillit til Herrens omsorg, fysisk som åndelig... Tilbedelse.

På offensiven?

Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, skriver Paulus (2.Kor. 10.5)
Ja, også: Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. (Rom 8.13-14)
Som får meg til å spørre: Er det en slik "fighting spirit" i meg? Har jeg en lengsel å være slik på offensiven, stå midt i åndskampen, bli drevet av Ånden? Hvorfor? Salmisten bak Salme 71 gir meg et svar: Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd, om dine gjerninger til frelse... (v.15)

Forbilde

Jeg trenger forbilder, tydelige forbilder. Som de romerske kristne: ...for i hele verden blir det talt om deres tro. (Rom. 1.8)
De levde etter, levde i Paulusresepten: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror (v.16) Ja, Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. (3.22)
Dessuten, de hadde erfart hva kraften gjør: De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud (Joh.1.13) Født på ny.
Dette var de så sterkt preget av at "hele verden" snakket om dem...

Lys og hellighet

Sammenhengen mellom lys, hellighet og sannhet og mørke, synd og løgn opptar meg i dag: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. (1.Joh. 1.5)
Som så fortsetter: Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (v.6)
Eller: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (v.7)
1. Peter 2.9 sier det slik: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Samspillet

Ingen møter jeg en bibeltekst som utfordrer: ...men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. (1.Kor.12.25) Med dette utgangspunktet: Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet (v.24-25) Slik sammenfatter Paulus om nådegavene.
Helt i begynnelsen av dette brevet skriver han: Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg... (1.28) Ja, hvordan hjelper vi hverandre til å utvikle våre nådegaver til godt samspill med hverandre? Sentralt tema?
Med denne forståelsen: Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. (1.Kor. 12.4-6)

Hva svarer jeg?

Hva sier jeg når spørsmålet kommer: Hvem er Jesus? Peter hjelper meg. Han svarte da Jesus spurte disiplene: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Mt. 16.16)
Senere utdyper Peter: ...han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. (Ap.gj. 10.42) Ikke noe prutningsmonn her. Ikke mye plass for å være politisk korrekt.
Peter fortsetter slik: Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. (v.43) Tro frigjør nåden. Halleluja!

Medfølelse

Hva forstår jeg medfølese? Spør siden den hører hjemme i min åndelige kleskode: Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. (Kol. 3.12) Eller som Efeserbrevet forteller: Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4.32)
For meg har ordet medfølelse litt trist og sorgaktig smak. Den engelske utgaven "compassion" oppleves mer vidtfavnende. Dessuten, uten å innestå for at dette er riktig, slår det meg at "compassion" kan være en forkortelse av common passion - felles lidenskap. Da blir medfølelse å stå skulder til skulder. Dele gleder og sorger. Være ett. Stå sammen. Eller: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre (Rom. 13.8)

Alt

Så fascinerende - 0g utfordrende - å møte Bibelens kompromissløse Jesusbeskrivelse: Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh. 1.3)
Eller: For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham (Kol. 1.16-17)
Ja, også: Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham (v.19)
Så derfor: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte (v.15)
ALT!

I fyr og flamme?

Er det fyr og flamme i nådegaven min? Hvordan er det rundt meg? Behov for en serietenning? Meldingen til Timoteus: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg (2.Tim. 1.6), reiser spørsmålene.
Nådegavene er delt ut: Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. (1.Kor.7.7)
Motløshet hadde kvelt flammen hos Timoteus. Han fikk denne påminnelsen: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1.7). Til Romerne sier Paulus når han skriver om nådegavene: Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! (Rom 12). I fyr og flamme! Dessuten, dette verset henviser til: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! (Åpenb. 3.15)

Bli ivrig

Om sommeren også for meg blir som David skriver: Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile... (Salme 23.2) så sorger Titus for å holde balansen: ...blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger (Titus 3.8) Han snakker om oss som er kommet til tro. Titus klusser ikke med frelsesgrunnlaget: Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig (v. 5). Titus er oppfatt av oppfølgingen. Nær sagt når ferien er over. Som gjerne kan være godt teamwork. Heb. 10.24 sier det slik: La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Ingen tvil om hvorfor: ...så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Mt.5.16)

Troskap

Ikke misforstå meg. Jeg verken vil eller kan kludre med nåden. Absolutt ikke. Uten Guds nåde ville jeg ikke vært et Guds barn. Helt avgjørende: Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. (Joh.1.16) Hva som berører meg nå er balansen mellom Herrens nåde, hans troskap mot meg og min troskap. Hvor mye opptar det meg at troskapen blir gjensidig?
Gaius fikk denne attesten av Johannes: Det var en stor glede for meg da noen av brødrene kom og fortalte om din troskap mot sannheten; du lever i den (3.Joh. 1.3) Som Paulus oppfordrer Timoteus: ...jage etter rettferd, troskap og kjærlighet (2.Tim. 2.22) Jage. Vilje til å sky alt annet. Ser en sammenheng med det som ble sagt da Jesus hadde helbredet enn ung gutt: Og alle var overveldet av Guds storhet. (Luk. 9.43)

Midt i fortvielsen

Salme 71 gir meg mye innsikt i det å tro. Kanskje er den også et svar til den som sukker: - Hadde det vært så enkelt... For forfatteren av Salme 71 var det ikke enkelt. Det mente også omgivelsene: «Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Han har ingen som berger.» (v.11) Selv sukket han: Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, min Gud! (v.12) Ja, også slik: ...la meg aldri bli til skamme! Fri og frels meg i din rettferd, vend øret til meg og berg meg! (v.1 og 2) Mye fortvilelse.
Likevel sier han: Herre, Gud, du er jo mitt håp (v.5) Min munn er full av lovsang til deg (v.8) Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd, om dine gjerninger til frelse... (v.15) Midt i spenningen mellom fortvilelse og håp hadde han sitt fokuspunkt.

Himmelfesting

Er jeg opptatt av at det jubles og festes i himmelen, av det som betyr aller mest for Herren 0g derfor er hans største glede? Spørsmålene kommer etter igjen å ha lest Lukas 15. Først: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (v.7). Så, på ny: På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om. (v.10) Ja, også: Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. (v.32).
Dette betyr også: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. (Luk. 14.23) Igjen om fest og feiring. Lignelsen om det store gjestebudet.

---------------------------------------------------------------

Har også tidligere nevnt: Sommerens nyhetsbrev går ut At dette gir god respons ligger meg ganske tungt på hjertet... Ber ofte for alle som får nyhetsbrevet pr. post. 350 brev er sendt ut. Se også I ly...

Glede...

Igjen utfordres jeg av vers om å tro: Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. Jak. 1.2-3 Paulus brukte den resepten: Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. (Ap.gj. 16.25)
De satt i det innerste fangehullet i Filippi med føttene festet til blokken etter en kraftig omgang med pisken. Mange slag. Ordet om Jesus hadde provosert.
Om jeg ikke, ja, heldigvis ikke har erfaringer i nærheten av dette, så vet jeg rimelig sikkert at de utfordringene Trygt Ly-arbeidet jevnlig gir, bidrar til troens utholdenhet - og glede. Som hjelper meg til å ha: blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (Heb. 12.2) Rett og slett usikker på hvordan det hadde gått med troa om alt gikk glatt av seg selv...

--------------------------------------------------------------------

Fått en melding med ønske om forbønn for en kristen bror som er alvorlig syk og trenger helbredelse. Han har kreft i buken og nyrene.

Så rart?

Er det så rart at Jesus sier: Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis... (Matt. 5.11) Når han et par vers senere sier: Dere er jordens salt! (v.13) Hvorfor? For noen vil dette å høre hva Jesus har sagt, være som salt i sår. Det svir å høre hans oppfatning av synd og urett. Samme effekten kan lys ha: Dere er verdens lys! (v.14) Sterkt ubehag når lyset kastes over synd og urett. Da gjelder gjerne: Angrep som beste forsvar... Og for meg, for oss: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. (Ef.6.10-11) I Guds kraft ha integritet...

------------------------------------------------------------------

For en uke siden - under stikkordet Inderlig nevnte jeg også et forbønnsønske knyttet til sterk depresjon - som nå synes å løsne litt. Samtaler kommer igang. Lysglimt observeres... Så husk gjerne igjen på denne personen