Hvem er han?

Satte Jesus også i gang uværet? Tanken kommer når jeg for n-te gang møter historien som Jesus som stiller stormen. Han så at disiplene trengte større forståelse. Hvem han virkelig er. At orkesterplass til en rekke helbredelser og fascinerende prekener ikke var nok. Hysteriske og vettskremte da det blås opp som verst og Jesus fortsatt sov: - Slutten er rundt hjørnet.
Ikke misforstå. Mener ikke at vi ikke skal be Jesus om hjelp. - Kom til meg, står ved lag.
Men sitter Jesus så tungt i meg, er han slik for meg at troens trygghet tåler orkankastene?
Trenger troen min mer av livets uvær for å bli solid nok?

---

Nok motsatt mange andre: Ber om at norsk krone blir sterkere. Når krona svekkes, blir det færre polske zloty for hver krone vi sender til Polen. Skal vi holde stimen, trenger vi mer inn på gavekontoen...  Rimelig godt sig, men vi trenger noe ekstra: Håper vi kan hjelpe Bielawa...

Sterkere forsmak...

... bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) har fått en enda sterkere mening nå i dag. Igjen fordi jeg ser noe nytt i et bibelvers ved å lese en annen bibeloversettelse. Denne gangen via begynnelsen av 2. Kor. 5 hvor Paulus bretter ut om lengselen etter sitt neste jeg som en himmelens innbygger med et nytt og evig, åndens legeme. I vers 5 er det som om han setter en tykk strek under sin sterke og trygge visshet. Et statement: ...han har givet os Helligånden som en forsmag på det himmelske liv. (Dansk Hverdagsbibel) Dette treffer meg sterkere, langt sterkere enn den tradisjonelle, norske teksten: ...han har gitt oss Ånden som pant. Sagt enkelt: Dette gir meg lengsel, mye lengsel, etter en sterkere forsmak. Erfare sammenhengen mellom å leve et herværende åndsfylt liv - og det jeg har i vente...

---

Dagens I Ly-rapport: Reparerer sykler for Janowice - og trenger flere

Lidenskap...

Noe som binder meg? Noe som hindrer meg? Noe som opptar meg så sterkt at det kommer i veien for Jesus? Også når det er mye entusiasme og engasjement... Kommer ikke utenom spørsmålene når jeg igjen leser den historien om den rike, unge mannen. Markus 10,17-31
Fascinert av Jesus. Så fascinert at businessmannen kastet over bord sin businesskodeks. Bare løp avgårde for å treffe annerledesmannen Jesus. Midt i businesslivet også opptatt av at livet er mer enn det nærværende.
Leser mellom linjene en himmellengsel som også Jesus så. Som så mer: At det midt i entusiasmen var en lidenskap som sto i veien. Som måtte ryddes bort for at troen kunne få plass...
Sagt annerledes: Bare plass for en lidenskap, Jesuslidenskap...

---
Setter nesa nordover - mot Hurdal: Skodd for å reise hjem - 1250 km pluss en fergenatt venter...

  

Valg av driftsoperatør...

Når jeg leser: Pas på dine tanker og motiver, for det er dem, der former dit liv (fra Dansk hverdagsbibel) og så går til samme vers i bibel.no: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspråkene 4,23) slår det meg at det vakre og mer abstrakte kan skygge over mening og intensjon.
At hele min livsholdning bestemmes av min tankeverden og livsvisjon, mine motiver og mitt valg, bevisst, eller ubevisst, av sinnets drivkraft. Eller for å bli i hjertebildet: At sinnet mitt har sitt hjertesenter like avgjørende som blodpumpa for kroppen. Bare med den avgjørende forskjell jeg kan velge driftsoperatør. Hva jeg innerst inne velger å tro på. Som kan være svært avgjørende: Hvis du ærligt kan sige: »Jesus er herre i mit liv«, og hvis du i dit hjerte tror på, at Gud oprejste Jesus fra de døde, så får du det evige liv. (Igjen Dansk hverdagsbibel - Rom. 10,9)

---

Sammen ser vi-engasjementet vår har etablert et spennende kontaktpunkt. Kan bli av stor betydning om vi lykkes vel i føre dette videre: Forstørrende TV til evangelisk teologifakultet i Wroclaw

Tett opptil...

Finner meg sånn igjen i det spennet jeg ofte finner hos salmeforfatter David. Denne spenningen mellom et nytt liv i Herrens trygghet og restene av det gamle som har uroen i seg. Denne gangen via Salme 27. Starter med troens trygghet: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte? Herren er et vern om mitt liv, hvem skal jeg da skjelve for? (v.1) Noen vers senere slår Davids stress igjennom: Skjul ikke ditt ansikt for meg! Vis ikke din tjener bort i harme... Slipp meg ikke og forlat meg ikke... (v.9)
Så hvordan kan tryggheten få overtaket? Finner ikke bedre svar enn: Jeg har bedt Herren om én ting, og det er mit højeste ønske: at få lov at leve i hans nærhed livet igennem. Essensen av vers 4: Én ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig: at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager. Umulig å ikke bli påvirket om jeg lever tett opptil Herren... Leve i oppfordringen fra Jakob: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere (Jakob 4,6) 

---
Moro! Takk for forbønn... Bare fortsett...

På vei mot et krafttak... 
 

Jesusmann i alt og ett...

Har jeg det som Paulus når det gjelder rykte og omdømme? Enkelt, tydelig og utfordrende fra han: Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede. (2.Kor. 5,9) Ingen tvil om hvem "ham" er. Herren selv. Heller ingen tvil om hvorfor: For Kristi kjærlighet tvinger oss. (v.14)
Utgangspunktet er denne erkjennelsen: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. (1.Tim. 1,15)
Kristenforfølgeren hadde sin sjelsettende opplevelse på veien til Damaskus. Dramatisk omvendelse. Merket han for resten av livet. Ble en Jesusmann i alt og ett. Hører noe av det samme i møte med tidligere rusmisbrukere. Dramatisk omvendelse og dramatisk opplevelse av åndskraft. Ny livsstart.
I bakhodet har jeg den malmfulle lovsangen fra gutta på Misjon Nytt Håp-senteret i polske Janowice. 
For meg en hjelp til å komme nærmere hva Paulus har på hjertet...

---

- Be for meg, sier Robert. Se Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...  På fredag begir han seg til Warszawa for en viktig undersøkelse og kanskje en operasjon.  Robert medgir gjerne at dette er mer enn spennende. Går det bra, eller blir det svart?

Om det høres helt vilt ut...

- Måtte være som om brødet hele tiden vokser mellom fingrene mine. At det stadig blir mer i stedet for mindre. Prøver å se for meg hvordan det hadde vært å være en av de 12 disiplene da Jesus og disiplene bespiste 5000 med fem brød og to fisker - og fikk det til. (Lukas 9,10-17) Så skikkelig at det var en matkurv til overs for hver av disiplene.
Hva som hender når Jesus slipper til med sin vilje og sin velsignelse.
Tror jeg også hadde hatt - som disiplene - et "Jammen" da Jesus myndig bad dem sette i gang.
Men håper også at jeg - igjen som disiplene - hadde hatt så sterk nærkontakt med Jesus at jeg ville gjort som han sa. Uansett om det hørtes helt vilt ut... Ikke bare da, men nå.
Det er da troens tillit har sin prøve...

---

Alltid spennende å drive innsamling... Nettopp nå kunne jeg ikke unngå å gripe fatt i en ekstra utfordring: Tjuvpakk stjal sjokoladen og ødela julekakelageret i Bielawa - vi vil hjelpe... Også noe å be for...

Hvem legger føringen?

Leser igjen Pinsedagsberetningen i Ap.gj. 2. Tenker meg så langt jeg kan inn i situasjonen: At jeg da var i Jerusalem og opplevde. Tar så med meg det jeg klarer å forestille meg. Skjønner at det var ganske heftig. Jerusalem ble satt på hodet. Mange mente at disippelflokken hadde tatt godt for seg av mye sterkt. Men, nei, et helt andre stimuli. Et første møte med Ånden i aksjon og flying start for verdens første, kristne menighet. Siden ingen la bånd på Ånden. Ingen kunne.
Tilbake i en nærværende kristenhverdag kommer jeg ikke utenom spørsmålet: Hvem legger føringer og rammer? Vi eller Ånden? I all fall er det ikke alt for ofte at vi rennes ned av folk rundt oss som spør: - Hva er dette for noe? (v.12)

---
Fortsatt i Polen. I Lódz - storbyen midt i landet. Bl.a. jobbet med siste utgave av I Ly... I Ly laget og sendt fra Polen. Alltid spennende å sende ut en ny nyhetsbulleteng. Om responsen kommer... Vi er igjen litt etter fjoråret i gaveinngang... Noe å be for...

Som en god bonde?

Har jeg det som en god bonde? Lengselen etter best mulig avling? At det Herren sår i meg gir mest mulig igjen? Spørsmålene kommer når jeg igjen leser Matteus 13. Blir opptatt av det spennende samspillet mellom min tilberedning av såbedet og det Herren sår i meg. At minst mulig i livet mitt hemmer veksten Gud vil gi, slik Paulus skriver i 1. Kor 3,6
Matteus 13 forteller også om farene for ødelagt vekst. At ugras slår rot. Bonden gjør sitt for å hindre ugras. Både at kornet får best mulig vekstvilkår. God jordberedning, bra med gjødsel og det nødvendige som dreper ugraset.
Herren har også sitt å by på, om jeg vil vekst: Bli fylt av Ånden. Få overraskelser i resepten: Rikelig rom for Kristi ord, velbrukt Bibel. (Kol. 3,16) Ta i bruk alt hva Herren har av vekststimuli. Dernest som Ef. 6 konkluderer: Be alltid i Ånden!

---

Tenker også på vekst i Trygt Ly-arbeidet. At vi gjennom engasjementet i Polen har et godt såbed for Åndens virke blant rusmisbrukere og hjemløse som synshemmede. Ja, også at vi har ressurser. Nå har vi 125 givere. Drømmer og ber om at det om et års tid kan være 300. 

Sikringskost...

Bruker ofte å si: Får jeg godt brød, trenger ikke noe annet. En slående parallell når Jesus har sin brødleksjon på stranda ved Kapernaum - Joh. 6. Som godt brød er basisen for mitt fysiske livsopphold er Jesus som brød for mitt åndelige jeg: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (v.35)
Kan det sies så enkelt: Å tro er å fortære? Forstått rett: Som å ta det til seg med hud og hård. Ta det helt til seg. La Jesus bli til min livsavgjørende åndelige næring.
Litt senere i kapitlet bekreftes dette tydelig: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. (v.53)
Kort sammenfattet: Tro og ta imot syndenes forlatelse... Da er livet sikret

---

Godt å være på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp. Moro å se hvordan gutta har arbeidsglede. Mye å takke Herren for...

Se 200 pannekaker i dag 

Ikke alltid suksess...

Fikk en sterk påminnelse i går. En oppfølging hva jeg skrev om Klar for å bli et vitnesbyrd?  Der skriver jeg om to suksesshistorier. Om den blinde som ble helbredet og Lasarus som fikk livet tilbake. Da jeg i går delte denne refleksjonen i pinsekirka i Jelenia Gora, var det som om jeg fikk en Åndens påminnelse om det ikke alltid ender med suksess - via beretningen Stefanus (Ap.gj. 6 - 7) Det begynner med suksess: Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. (kap 6, v.8) Men ender helt annerledes: ...alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. (kap 7, 57-58) For Stefanus ble det å åpenbare Gudsnærværet, å bli et vitnesbyrd, å miste livet... Som han avsluttet slik:  «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» (v.59-60)

---

For to måneder siden fortalte jeg om Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Fortsatt er han uten avklaring... - Be for meg, sier Robert.

Hver dag...

Hva har jeg på hjerte i dag? Eller sagt litt annerledes: Hvordan presenterer jeg meg selv, hva har jeg har å si til omgivelsene mine, menneskene rundt meg? Spørsmålene sparkes i gang av i hverdagsutgaven av Salme 96: Fortell om Herrens frelse hver eneste dag.
Fortell blir for meg mye nærere og direkte enn "...forkynn fra dag til dag". Da er det ikke langt til Luk. 6,45: ...For det som hjertet er fullt av, taler munnen.
Dermed sier jeg ikke at jeg skal være en vedvarende predikant. Men mer om hva grunnholdningene min er. Det som ligger i bunnen av hjertet mitt. Basisprogrammet for tanker og ord.
Ligger det der en begeistring og takknemmelighet, ja, ikke minst en kjærlighet til Herren, blir det sannsynligvis som Salme 96: Syng for Herren, pris hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!

--- 

Mye å takke for! Denne historien: Interiørdesigner Oksana får mye ut av lite... forteller hvordan senteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp forvalter det de får...

...utenfor det gode selskap?

Vet at jeg sitter i glasshus, men frister meg likevel frampå med et spørsmål, like mye til meg selv som andre rundt meg: - Hvor mye ligger det i oss å oppsøke mennesker på livets skyggeside?
Spørsmålet kommer etter igjen å ha lest om den fortapte sønnen (Lukas 15) og andre beretninger om Jesus blant tollere og syndere. Kan ikke skjønne annet enn at det lå i hjerterota til Jesus å oppsøkte de, de veletablerte så ned på, de som følte seg utenfor det gode selskap. Gjerne slik at det provoserte "The establishment"
Preges dagens gjennomsnittlige menighet av et tilsvarende og oppsøkende engasjement? Henter vi inn de som har gått på en smell, tråkka utfor, eller ser beskjemmet ned når de vellykkede nærmer seg. Ja, også slik at vi ikke bryr oss om noen i kretsen rundt oss rynker på nesa over å få inn i felleskapet noen uten etablert dresskode?

---
Igjen grunn til stor glede:
Fyrbøtter Adam i Janowice får ny fyrkjel
Pris Herren! 

Klar for å bli et vitnesbyrd?

Er jeg berett til akseptere at hva som kan skje meg, skjer fordi dette kan åpenbare hva Gud er i stand til... Eller som Jesus sa da meldingen om Lasarus' alvorlige sykdom kom: den skal vise Guds Sønns herlighet. (Joh. 11,4) Enda tydeligere var beskjeden da Jesus møtte en blind mann og spørsmål kom om blindheten skyldes forelderens synd: Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham (Joh 9,4) Både Lasarus og den blinde mannen ble levende vitnesbyrd om Herrens nærvær, evne og makt.
Rundt meg nettopp nå har kø av vitnesbyrd om Herren "in action". Er på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp i Polen. Gutter satt fri fra rus. Guttas lovsang går inn i margen av meg. Umulig å ikke bli berørt. Umulig å ikke bli med i lovprisningen av Herren.
Sagt annerledes: Uten Herrens nærvær i livets bratte bakker - og hans inngripen, vil kristendom bli tørr teori... Om vi enn må leve med spørsmål om Herrens utvalg for inngripen og helbredelse...

---

Fortsatt på Misjon Nytt Håp-senteret i Janowice Wielkie nær Jelenia Gora sørvest i Polen.
Et godt sted å være...
Møter også andre i Trygt Ly-nettverket i Polen. Se Når kunnskapen sitter...    

 

Vil jeg tro...

Kan ikke legge i fra meg utfordringen i å strekke tankene. Prøve å gripe dypere i hva Jesus legger i: Jeg er...  (Joh. 8.24) Fordi han i dette verset utfordrer. Ja, ganske realt, ganske alvorlig: For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.
Hva Jesus sier om seg selv i Joh. 10.30: Jeg og Faderen er ett., og hva Moses fikk beskjed om å si til sitt folk binder dette sammen: "Jeg Er" har sendt meg til dere (2. Mos. 3.14)
For Moses ble dette navnet på oppdragsgiveren, hans referanse da oppgaven kom til han om å lede frigjøringen fra egypterne. Jesus drar det lenger: Frigjøring fra død. Evig død.
Begge gangene utfordres troen: At det er han som er uten opprinnelse og uten ende, som står bak alt, som bare er, som vil handle, som vil frelse, som vil redde... Hadde ikke folket trodd Moses og oppdragsgiveren, hadde de gått til grunne i Egypt. Betviler jeg "Jeg er" går også jeg til grunne. Da er evighetsperspektivet mitt tapt. 

---

Takk for forbønn...

For lengst framme i Polen - se Mye som får smilet vidt opp...

 

Under Herrens vinger...

Starter denne dagen - som er en hektisk en - med påminnelsen fra David: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! God påminnelse når vi om en par kvarter starter høstens første Polentur... Godt fordi jeg også der finner: Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern. Alt fra Salme 91... Nettopp hvor Trygt Ly har navnet sitt i fra. Der sier David også: For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. ---

Så reiser jeg også med håp og drøm om at tiden kan brukes slik at det blir regelmessige oppdateringer og refleksjoner...

Mer om turstarten: Da er det nesten klart for neste Polentur...

Ikke det, ikke det, ikke det...

Glad i Jesus? Sitter med dette enkle men likevel så utfordrende spørsmålet når jeg leser Johannes 5. Jesu saftige oppgjør med legalismen. Det starter helt uskyldig: En tidligere lam mann som etter helbredelsen tar sengematta under armen og går hjem. Gjorde som Jesus sa. Da var rabalderet i gang. Synd mot sabbatsbudet. Ja, enda verre. Mannen var helbredet på sabbaten. Streng pekefinger fra fariseerne.
Jesus tar det helt ut med fariseerne. Får fram legalismen innerste vesen: ...jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. (v.42) Eller også sagt: ...kjærlighet til Gud i dere.
Igjen koker Jesus det ned til det helt avgjørende: ... alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (v.24) Dom og frelse.
Men ikke denne veien: Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. (v.39)Legalismens vei, pekefingerveien: Ikke det, ikke det, ikke det... Som dreper kjærligheten.

---

Har bade mye å takke for - og noe stadig å be om...

Heldigvis går det bra med bilen etter det heftige kumøtet. Den repareres på forsikringsselskapets regning.

Dessuten: Bestenotering for gaver... Men også et men...

Sponsorstøtte fra virksomheter går sterkt tilbake...

Finne tråden i et uryddig nøste av stress....

Akkurat nå går jeg med spørsmålet: - Hvordan finne balansepunktet? Slik at det blir likevekt i sinnet, i kroppen. Sampsillet mellom oppgavene som står i kø rundt meg og de kreftene og den energien jeg har. Nå er det ubalanse, stress i kroppen - med bekymring som en halvbror. Da glir det tyngre.
Så derfor lar jeg bekymret bli stikkordet for mitt bibelverssøk. Seks vers i Nytestamentet om bekymret. Alle har IKKE i tillegg. Evangelieversene peker sterkt på at Gud selv vet mine/våre behov. Paulus sier Legg alle ting fram for...
Ikke langt i mellom dette og velkjente: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Som tydelig forteller meg hvor jeg skal begynne i å trekke trådene i det uryddige nøstet av stress...

---------------------------

Så derfor er jeg ganske konkret i å fortelle om. Behov som vi kan be for og om... Trenger flere på Trygt Ly-laget... Så er det også spennende for Trygt Ly-bussens framtid: Sånn går det med ei ku midt i veien i tussmørket... At vi får den reparert tilbake. Undrer meg hvor mye ugagn ei ku kan gjøre. Prislappen for å fikse bussen er 80.000 kroner... Mye styr om vi får erstatning i penger framfor reparert bil...

Kjepper hjula for Herrens velsignelse?

Stikker jeg kjepper  hjula for Herrens velsignelse? Spørsmålet har fulgt meg siden jeg på ny les om fotvasker Jesus, hans praktiske anvisning i å kurrere sjefsnykker i disippelflokken. (Johannes 13) Folkelig sagt sier han to ting: Ingen grunn til å blåse seg opp. Som Jesus selv rapporterer til sin far i himmelen rapporterer vi alle oppover. Dernest: Nettopp det ydmyke tjenersinnet slår opp velsignelsens dør.
Hvorfor? Fortsetter i folkelig utlegging: Men dere opplever først velsignelsen, når dere handler etter det dere vet... Denne gangen Jesu konklusjon om begrunnelsen for å være en villig fotvasker, ha et ydmykt tjenersinn, følge Jesu eksempel: Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det. (Joh. 13.17)
Finner en sterk illustrasjon på dette i 1.Kor. 15,10: Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Eller som dansk hverdagsbibel sier: ...den nåde og kraft, som Gud har velsignet mig med.

---

Har noen utfordringer: Sånn går det med ei ku midt i veien i tussmørket... Fått signaler om at skadene er noe større enn først antatt. Litt spennende om de vil reparere... Vi trenger bilen. Så nå er dette også noe å be for...

Bare et kort å stole på

Leser Salme 118. Stiller meg et par spørsmål: - Hva sier salmisten mellom linjene om sin tro, sin Gudsrelasjon? - Hvor er jeg i forhold til hans eksempel?
Ingen tvil. Skikkelig trengt opp i et hjørne. Ikke uten grunn at han ropte ut sin nød til Herren - v. 5. Han hadde bare et kort å stole på. Tro og tillit til Herren. Det holdt. Mesteparten av salmen er en salig blanding av begeistring og lovprisning. Enda sterkere nærhet til Herren. Kjærlighetsbåndet ble styrket.
Er det der jeg er? At tøffe tak og Herrens nærvær tas inn som nye steiner i troens grunnmur... Eller blir jeg som en av de ni spedalske som ble helbredet av Jesus. Glade løp de avgårde uten å tenke mer på han som hjalp dem. Bare sistemann av de ti kom tilbake med takk for helbredelsen. For han var Jesus blitt viktig. (Lukas 17, 11-19)

---

I morgen onsdag har Trygt Ly styremøte. Vi trenger Herrens visdom. Vi trenger nye ideer for å styrke økonomi, vi trenger nye fjes i styret og flere som vil ta del i arbeidet...