Inderlig masekopp...?

Blir ikke ferdig med dama som maste hull i hodet på sin lokale dommer. Masekoppen. Jesu lignelse om å være utholdende i bønn i Lukas 18. Om de som roper til ham dag og natt. Som berører Herren.
I Bibelen er dette ikke bare en lignelse. Lukas har en slik beretning i Apostlenes gjerninger, kap. 12. Peter er arrestert og behørig fengslet. Fire personlige vaktmenn. Da står det: ...imens ba menigheten inderlig til Gud for ham (v.5) Aner meg at de da var ganske masete i sin forbønn. Herodes hadde allerede kappet hodet av en annen disippel, Jacob. Nå sto Peter for tur...
Det gikk skeis for Herodes. En engel tok Peter ut av fengslet...
Noe av den samme tonen har Paulus: Vi ber inderlig natt og dag om å få se dere igjen. Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! (1.Tess. 3,10)
Dette får meg til å spørre: Hvor inderlig og masete er jeg når jeg ber... Eller sagt annerledes: - Hvor mye ligger det meg på hjerte når jeg samtaler med Herren, når jeg ber...?

---

Vi har en del å mase om... Dagens på I Ly - Trygt Ly-bloggen: Håpløst for synshemmede i Polen... bekrefter behovet for mye "Sammen ser vi"-innsats. Vi trenger gode hjelpere...

---

Robert vår brukermedvirker, har problemer med sin lille synsrest, sannsynligvis fordi blodtilførselen til hjernen er begrenset. Krystyna i Trygt Ly-staben sliter med som kan være sterke isjiassmerter.

Mine føringer...

Jeg hører om føringer, valg av føringer fra både den ene og andre kanten... Et av tidens inn-ord. I mangt og mye blir føringer minst en halvbror til verdier, om ikke en tvilling. Spinner rundt dette når jeg leser den folkelige utleggingen av å ha "sinnet være vendt mot det som er der oppe"(Kol. 3,1) Den lyder: ...lægge vægt på de værdier, som kommer ovenfra 
Hvorfor? Da fortsetter jeg som Paulus. Også han griper til det retoriske spørsmålet: Er dere da reist opp med Kristus... Sagt med andre ord, hvilke føringer, hvilke verdier gjelder om jeg har sagt ja til Jesus... I det helt hverdagslige. Paulus er direkte til meg: Så la da det jordiske i dere dø...
Så kan det jo også hende at verdier ovenfra er føring når veien snart går til stemmeurnene... Kanskje spesielt med en utsjekking på det jeg ikke umiddelbart snakker om...

---

Dagens fra I Ly: Uten lidenskapelig medfølelse og forståelse kommer vi til kort...

Vi trenger mye, vi trenger mange, vi trenger i bøtter og spann...

I alt hva jeg gjør...

Flere påminnelser for meg. Denne gangen fordi det direkte, folkelige treffer meg sterkere enn det vakkre, poetiske. Da får det heller stå seg at jeg igjen det blir dansk: Søg Guds vilje i alt, hvad du gør, så vil han lade livet lykkes for dig. Ordspr. 3,6 - som lyder slik på norsk: Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Ordspr. 3 - bibel.no
Kall gjerne den danske teksten en utlegging, men det er det, det står om: Søke Guds vilje i alt hva jeg gjør... Som i bunn og grunn blir hva verset foran sier: Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett. Det mest utfordrende - og det mest avgjørende valget jeg har som menneske...

---

I dag - torsdag - rykker vi inn på Nordisk KABB-konferanse Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse Drømmen er at dette skal gi oss ei "Sammen ser vi"-gruppe som kan bli en sterk støttespiller for "Sammen ser vi"-arbeidet i Polen.

---

Gårdagens I Ly: Noen i Norge som kan gjøre det samme som Piotr?

Masekopp...

I dag har jeg påminnelsen. Jesus vil heller at jeg skal være enn masekopp enn stille resignert... Hurra! Påminnelsen har jeg fra heller velkjente Lukas 18. Lignelsen om dama som ikke ga seg, som maste livet ut av en lokal dommer. Tilslutt orket han ikke mer. Dama må få det som hun vil.
At det virkelig er slik, bekrefter avslutningen av kapitlet. Der kommer historien om en ekte masekopp. En som ikke brydde seg om alle andre rundt han. Alle de som ville hysje han ned. Han bare sto på. Ropte bare høyere på Jesus da han var i nærheten. Jesus likte dette og spurte enkelt: - Hva kan jeg gjøre for deg? For denne mannen var dette det aller viktigste: - Gjør så jeg kan se. Han hadde tro på Jesus inngripen. Han fikk synet tilbake.

---

Godt å lese dette kapitlet i forskjellige oversettelser: Lukas 18 - klikk inn

---
- Akkurat hva jeg gjør, sier Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...
---
Dessuten: Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse
Drømmen vår er at dette kan gi oss et større "Sammen ser vi"-lag i Norden.
Ei sterk støttegruppe for arbeidet i Polen
 

 

Har jeg det sånn...

Har jeg det sånn som David om jeg på en eller annen måte tråkker utfor? Er Guds hellighet  nærværende hos meg? For David ble det slik: min synd plager meg dag og natt. Fra Salme 51 da han tråkket realt utfor. Gikk til sengs med Batseba. Ryddet mannen hennes av veien. 
Uansett: Synd er synd. Stort eller lite. Så derfor: Tar jeg synden på alvor? At synd framfor alt berører mitt forhold til Herren. At syndens lønn er døden. At det derfor det må ryddes opp. Bekjennes.
Da ligger det også an til å oppleve fryd og glede, Fordi vi har en som taler vår sak hos Faderen... Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Kan det være så enkelt: Om jeg tar synden på alvor, så blir Jesusbegeistringen betydelig større...

---

Prøver litt annerledes. Legger inn klikkbare linker framfor direkte versreferanser...

---

Mer glede: Gratulerer, Janowice!

Vekstvilkår...

Er jeg villig, er det en lengsel i meg etter ved en hver anledning å stole på Herren? Sagt med andre ord, tro Herren? Hvordan kommer jeg dit? Kobler to menns historier. En svært nærværende og en bibelsk...
Først Robert. Fortalte historien han forleden dag: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut... Ja, fortsatt en alvorstynget Robert, men også en annerledes Robert en den jeg har kjent svært godt i 25 år.. Vitnesbyrdet hans er tydeligere, mye  klarere: - Jeg salvet og bedt for. Nå kan jeg ikke annet enn å stole på Herren og hans omsorg.
David er den andre. Livet hans var heller ikke det enkleste. Måtte til og med spille gal, ja, gjøre mye annet for å klare seg gjennom. Like fullt skrev han: Mye vondt må den rettskafne lide, men Herren frir ham ut av alt. (Salme 34.20) som også kan lyde: De uskyldige kommer også ud i problemer, men Herren hjælper dem igennem dem alle.
Begge har møtt livet slik at troen vokser...

---

Fortsett gjerne å be for Robert. Så er jeg dessuten svært takknemlig for resultatet av et framstøt på Evangeliesenterets landsstevne. 21 nye navn i adresseboka for nyhetsbulletengen vår. Vi trenger flere. Les Bjørg fra Fredrikstad er bokvinner...

Alternativ...

Uansett om vi er der eller ikke... så lyder dette velkjent når Timoteus får en bekrivelse av hva som kan skje når de siste tider nærmer seg...

• Folk skal elske seg selv og sine penger.
• De kommer til å være hovmodige og skrytende.
• De skal håne Gud, være ulydige mot foreldrene sine og utakknemlige og ukjærlige.
• Mange kommer til å være hardhjertet og aldri gi etter for andre.

Fra 2. Tim. 3 - samme tekst fra bibel.no.

Så da blir spørsmålet, vil jeg ende med den oppgitte pekefingeren: - ja, der ser du, eller være et alternativ:

Åndens frukt er...

• kjærlighet
• glede
• fred
• overbærenhet
• vennlighet
• godhet
• trofasthet
• ydmykhet
• selvbeherskelse 

Gal. 5,22-23
Eller som det også sies: I verden, men ikke av verden...

---

Fortalt om Robert før - slik er ståa - klikk inn: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Ingen tvil om behovet for forbønn...

Praksis framfor teori

Noen bibelvers trenger daglig repetisjon. Ja, ikke minst fordi de er så nærgående, avslørende og utfordrende. Går inn til margen av det å være en kristen. Setter fingeren på at det bare kan stemme om teori og praksis går i hop hos meg. Som slutten av 1. Johannes 4: Hvis nogen siger, at de elsker Gud, samtidig med at de hader andre kristne, lyver de. Hvis du ikke kan elske en anden kristen, som du har set i levende live, hvordan kan du så elske Gud, som du aldri har set? (Igjen fra dansk hverdagsbibel - her bibel.no) Ja, hvor nær - eller langt borte er vi fra det ryktet de første kristne fikk: Se hvordan de elsker hverandre... Er dette vårt fremste omdømme? Også når vi ikke er helt enige?

---

Mer å fortelle: Snart klart for første servering Om hvordan Gud berører...

Hva hadde det vært...

Hva hadde Bibelen vært, hva hadde kirkehistorien vært, hva hadde troen min vært uten autentiske historier om liv i kamp, liv i prøvelser, liv som gikk tapt og derfor påfølgende, autentiske rop om hjelp, om vitnesbyrd da tilflukt til Herren var det eneste håpet, enten livet ble berget eller ei...
Jeg kan ikke ønske at kristne søstre og brødre skal lide, bli presset til det ytterste, føle sult og forfølgelse. Tvert i mot, utfordres jeg til bli så mye ett med dem som mulig, følge dem i omtanke og forbønn... Som jeg også må takke, ja lovprise Herren for de vitnesbyrdene de gir tilbake. Trostyrkende, sterke vitnesbyrd... Ja, at heller ikke de trenger ha den bekymringen David hadde: lad ikke dem, som stoler på dig, tabe modet på grund af mine trængsler... Salme 69, 7. (Eller Salme 69  på norsk)

---

Spurte på fredag: Noe å fortelle? Noe å fortelle om Herrens omsorg... Her er en: Hurra fra for Trygt Ly giverne! God å fortelle at det snur seg...

Noe å fortelle?

Har jeg noe å fortelle i samlivet med Herren? Hva skjer når jeg er i en presset situasjon? Involverer jeg Herren? Ja, har jeg det som David... Tenker slik når jeg leser Salme 59 og hans måte å takle en svært trengt situasjon: Kong Saul sendte ut sine tropper. Huset David holdt til i ble omringet. Han skulle drepes. Vekk med han!
David involverte Herren: Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din miskunn. For du er blitt mitt vern, en tilflukt den dag jeg er i nød. (v.17)
Vi kjenner resten av historien. Saul ble taperen. David hadde en historie å fortelle. Et vitnesbyrd om å leve nær Herren...
Lever jeg så nær Herren at det blir historier å fortelle?

Kjør...

Ser foran meg et bilde fra PC-hverdagen nærmest som en lignelse. Når nye program står for tur, blir jeg ofte spurt "Lagre" eller "Kjør". Bare ha det der, eller omgående sette programmet i aksjon. Bildet kommer når jeg leser: Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd. (Joh. 14.16-17)  i sammen heng med ...vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2.Tim 1,7)
Fikk vi så har vi fått...
Noen ganger ter det for meg som om vi har fått Ånden, men ikke har trykket "Kjør" og sluppet Ånden fri.
Eller kan det være fordi vi ikke har kjørt Herrens virusprogram: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! (Salme 139, 23) Noe som hindrer Ånden...

---

Robert, vår sterkt synshemmede brukerveileder og -medvirker i "Sammen ser vi" Trygt Ly-engasjementet for synshemmede, frykter for tap den vesle synsresten han har. Væsketrykket i hodet er for høyt. Vanskelig for han å finne god medisinsk oppfølging. Ber om forbønn.

 

...i Guds bilde?

Henter fram en opplevelse, et spørsmål jeg fikk da jeg på forsommeren var i Lódz og fulgte en bibelgruppe i dagsenteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp. Der og da kom spørsmålet til meg: Hva betyr at vi er skapt i Guds bilde? Ja, hva betyr dette?  Hva sier Skriften?
Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig, var Guds melding til Israel. 3.Moseb. 11,44. Det absolutte, uselviske, ufeilbarlige... Lista ligger helt øverst.
Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, sier Jesus i Joh. 13,34. Da forsvinner legalismen og pekefingeren.
Som dessuten henger nær sammen med: For så har Gud elsket verden... Joh.3,16 hvor Gud proklamerer at han rydder opp i min utilstrekkelighet. Om jeg vil...
Ved tro på Jesus som min Frelser kan jeg flytte min utilstrekkelighet, mine mangler i hellighet over på Jesus. Jo mer jeg skjønner av dette, jo mer vokser utfordringen i å leve i skjæringspunktet mellom å være hellig og å elske...

"Glem ikke"-blanansen

Usikker, om det er mer moden alder eller iboende lyte. Samme hva det er. Jeg kan være glemsom. Så derfor tar jeg til meg minst et par "glem ikke" påminnelser... I bestemt rekkefølge: ...glem ikke alle hans velgjerninger! (Salme 103,2) Husker jeg, har levende for meg alle mine Herrens velsignelser, bør første del av verset komme av seg selv: Min sjel lov Herren...
Da har jeg også et godt grunnlag for andre del av "glem ikke"-balansen. Den finner jeg i Hebrerne 13: Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.  (vers 2) ...glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag. (vers16)

Et motsatt men...

Som oftest henter jeg fram et "men" som et forbehold, en begrensning: Ja, men... Midt i mye positivt, blir jeg heller opptatt av et negativt forbehold.
Jeremia gjør det stikk motsatte i Klagesangene 3: Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. (v.21 og 22) etter først å ha beskrevet elendighet: Tanken på min nød og hjemløshet er som malurt og gift. (v.19) Skikkelig nedrullet. Men håpet er sterkere en elendigheten.
Akkurat som i Romerne 8: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. (v.18) Og noen vers lenger ned: Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet (v.24-25) Er jeg der?

---

I dag begir jeg meg til Østerbo, til Evangeliesenterets landsstevne hvor det blir Trygt Ly-stand. Som takk for standplass, blir jeg også stevnefotograf for et par dager. Spennede. Ber og håper om at vi får mange nye navn til støttespillerlistene våre...

Berørt?

Møter jeg et bibelspråk som berører?
Skriver slik fordi jeg nettopp har hatt en slik opplevelse. Opplevelsen av å møte bibelvers som blir min egen personlige bønn...
Herre, hvem kan se sine egne fejl?
Straf mig ikke for ubevidste synder.
Bevar mig fra at synde med vilje,
og fra at ligge under for mit eget begær.
Da kan jeg stå uden skyld for dit ansigt
og skal ikke dømmes for oprør imod dig.
Gid alt, hvad jeg siger med min mund,
og alt, hvad jeg tænker i mit hjerte,
er noget, du kan acceptere.
Herre, du er den, der beskytter og udfrier mig.
Fra Salme 19,13-15
---
Også denne gangen fra dansk hverdagsbibel...
Til sammenligning har bibel.no denne teksten Salme 19,13-15
---
Dagens bønneliste:

• Robert, vår fremste synskontakt er bekymret og stresset. Han frykter at hans beskjedne synsrest kan gå tapt. Stresses også av at de gode legene jobber privat til høy pris....
• En etiopisk venn av oss, er på vei mot prosjektoppdrag for FAO, FNs matvareorgnisasjon i Somalia... Mye spenning i å begi seg mot et land med mye indre spenning.
• Både Krystyna og meg sliter med betennelser. Krystyna i låret, jeg i bihulene... Begrenser hverdagsenergien...

Hva satser jeg på?

Hva er drivkraften, hva er det jeg lengter etter, hvorfor holder jeg på, hva satser jeg på? Spørsmålene når meg når jeg fortsetter å lese Paulus i 2.Kor 4 og 5: Vi satser ikke på det, der hører den synlige verden til, men på det, der hører den usynlige verden til. (v. 18 / klikk for samme tekst i bible.no)  Ja, også: ...vi ved, at når den krop engang er gået til grunde, vil vi få et nyt, himmelsk legeme. (5,1) Dernest: Vi længes derimod efter at blive iklædt det nye legeme, så det nuværende liv, der ender i døden, kan erstattes af det evige liv. (5,1) Ja, også:  Derfor er vi altid ved godt mod, for vi ser frem til at komme hjem til Herren, selvom vi endnu en tid skal opholde os i en jordisk krop. (5,6) Slik kunne Paulus tale en ganske en real trøkk. Gjentatte ganger!

-----

Forteller idag på Trygt Ly-bloggen: På vei til å ta igjen det tapte...

Trygt Ly-giverne er i siget. Mens vi tidligere i år lå godt 20.000 kroner etter 2012 i gavinntekter, er gapet gapet nå ved halvgått 2013 halvert.

Be gjerne om at vi fortsatt holder siget...

Be om trøbbel?

Skulle jeg be om trøbbel? Spørmålet kommer når jeg leser: ..Men så har vi til gengæld også oplevet hans livgivende kraft.  Ja, vi lever i konstant livsfare for Jesu skyld med det resultat, at hans kraft bliver åbenbaret i vores dødelige legemer. (2. Kor. 4.10-11 / bible.no - samme tekst) 
Trøbbel eller ikke, så er det uansett sikkert at jeg bare kan oppleve Herrens kraft om jeg virkelig har behov for kraften. Derfor er det vanskelig å komme utenom: Få opplevelser av Herrens kraft med en livsstil hvor alt tilsynelatende kan ordnes i egen regi. Ja, jeg kan til og med spørre om jeg da er hvor Herren vil jeg skal være...
Spørsmålet forsterkes ytterligere når Paulus litt før skriver: Vi er som skrøbelige lerkar, hvori en vidunderlig skat er blevet lagt. På den måde kan det ses, at den overvældende kraft kommer fra Gud og ikke fra os selv. (v.7)
Ja, hva så...?

---

For takk og glede: Tilbake med mye takk i bagasjen

Fast forankret...

En påminnelse som samtidig blir betryggende berører meg i dag. Også fordi bibelverset enkelt forklarer hvorfor Guds ord har evighetsverdi. Først en lett  omskriving: Ditt ord, Herre, står ved makt til evig tid, det er fast forankret i Himmelen. Eller som det lyder i min norske bibel: I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen. (Salme 119,89) Jesus berører noe av det samme når sier han om seg selv - I en litt skarp tone: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.  (Joh. 8.23) Og litt senere: Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. (Joh. 14,11) Da henger det sammen. Gud's ord som Jesus selv har himmelforankring. Betryggende fordi dette gir med evig forankring. Utfordrende fordi himmelforankringen gir et helt annet perspektiv enn det jordiske. Vil jeg bare bruke mitt jordiske tenkesett henger det ikke i hop...

---

Økonomi er alltid et spennende anliggende i Trygt Ly. Denne våren ligger vi dårlig an. Som vi forteller i siste utgave av postsendte I Ly opplever vi 20 present reduksjon i gaveinntektene. Derfor er det ekstra spennende om vi klarer å berøre når informasjon sendes ut Så derfor ber vi gjerne om forbønn. Se: Klarer vi å berøre... 

Skal få, skal være....

Sammenhengen mellom å få og være berører meg i dag. Jesus setter meg på sporet gjennom sin pinseannonsering: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1.8)
Paulus spisser det ytterligere: Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? (Rom.10,14)
Om settingen kan være ganske annerledes enn for Jesaja, står det om samme holdningen, om samme sorts vilje når spørsmålet kommer: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Og om svaret: Jeg! Send meg! (Jesaja 6,8) Da kan jeg regne med: ...dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere...

---

Når dette leses kan det gjerne hende at vi allerede er på vei mot Polen. Reiser nå - tidlig formiddag onsdag 5. Husk oss gjerne i forbønn.

Syndens alvor...

...De brente og steinet alt og alle (Josva 7,25) Rå bibelhistorie om erobringen av Jeriko (Josva 6), det påfølgende nederlaget ved Ai og likvideringen av Akan og hans familie (Josva 7). Akan brøt Josvas klare beskjed om ikke å ta personlig krigsbytte i Jeriko. Som så stoppet neste framstøt i Ai. Akans synd la lokk over velsignelsen, Med de mest alvorlige konsekvensene for Akan og hans familie. De ble steinet.
For meg blir dette en historie om syndens alvor. Ja, hvordan Gud den Hellige ikke kan tåle synd. Og nok en gang en sterk illustrasjon av hva det ligger i at Jesus ...han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jesaja 53,5) Eller som det lyder i en påskesalme: ...henger under vredens torden. Dessuten: At Jesus gikk inn i dette forteller også sterkt om hvordan Guds hellighet og kjærlighet henger sammen.

---

Mindre moro ble mer moro, skriver jeg i nyhetsbrevet som snart får ut. Selv om vi fortsat ligger etter i gaveintekter i år i forhold til i fjor, ble mai en langt bedre måned enn de forgående. Takk for forbønn!

Nå står vi midt i en svært hektisk innspurt før neste Polentur. Reisestart på onsdag… Be gjerne for denne turen…