Denne dagen har starten av Salme 135 dratt meg igang: Halleluja! Pris Herrens navn, syng lovsang, Herrens tjenere, dere som gjør tjeneste i Herrens tempel, i forgårdene til vår Guds hus! (v.1 og 2)
Spesielt: "dere som gjør tjeneste i Herrens tempel" Som der og da ble linken til noen vers i Det nye testamentet.
Nå er jeg selv et tempel. Paulus sier det slik: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. (1.Kor.6,19-20)
Fordi: ...Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Gal. 4,3
Men kjøpt fri: Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Gal.4,5
Da er det gode grunner til å gjenta starten av Salme 135: Halleluja! Pris Herrens navn, syng lovsang, Herrens tjenere
onsdag 6. mai 2009
tirsdag 5. mai 2009
Miste perspektivet...
Uten sammenligning forøvrig kjenner jeg meg litt igjen i beretningen om Elia i 1.Kongb. 18 og 19. Han har opplevd Herrens åpenbare og kraftige aksjon. Herrens ild fortærte alt. Etterpå er Elia helt utladet og mismodig. Vil dø. Han har mistet perspektivet: «Nå er det nok,» (19.4)
Paulus er inne på det samme i Efeserbrevet. Om ikke å miste perspektivet. Som Herren senere møtte Elia, ber Paulus for sine venner: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd... (3.16)
Tidligere i brevet har han minnet om perspektivet: Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige... (1.18) At det står om kraft, veldig kraft: ...og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... (v.19 og 20)
Slik kan vi be for hverandre og holde perspektivet.
Paulus er inne på det samme i Efeserbrevet. Om ikke å miste perspektivet. Som Herren senere møtte Elia, ber Paulus for sine venner: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd... (3.16)
Tidligere i brevet har han minnet om perspektivet: Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige... (1.18) At det står om kraft, veldig kraft: ...og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... (v.19 og 20)
Slik kan vi be for hverandre og holde perspektivet.
----------------------------
Kan han få bli?
En av oppgavene mine er å bistå i en sak om familiegjenforening. At en ung og ikke-norsk gutt uten nær familie kan få fast opphold sammen med mor som nå bor i Norge. Litt komplisert sak.
Wangkirkeprosjektet
Ønsker igjen å trekke fram Wangkirkeprosjektet http://trygtly.blogspot.com/2009/04/et-skritt-nrmere-et-ja.html for forbønn siden dette kan bidra til kjærkomne driftsinntekter for Trygt Ly og også gi oss gode anledninger til ofte å være i Jelenia Gora og arbeide med synsprosjektet vårt.
mandag 4. mai 2009
Salt
Tenkte nok i mitt stille sinn under gudstjenesten på søndag: - Noe nytt å høre om denne teksten? Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Matt. 5.13.
Kanskje ikke nytt, men ihvertfall en real påminnelse: At saltet hindrer forråtnelse. At vi som tror på Jesus er her for å hindre åndelig forråtnelse i det samfunnet vi lever i. Dette utfordrer!
Samtidig ser jeg en nær sammenheng med et vers litt lenger ned i Bergprekenen: La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Matt. 6.10
Å be denne bønnen blir for meg også et spørsmål om vilje til å være salt. Stille meg til disposisjon for Herren som hans praktiske håndlanger.
Kan det samme kan sies om oss som Paulus skriver i 1.Tess.1,3: ...tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet.
Kanskje ikke nytt, men ihvertfall en real påminnelse: At saltet hindrer forråtnelse. At vi som tror på Jesus er her for å hindre åndelig forråtnelse i det samfunnet vi lever i. Dette utfordrer!
Samtidig ser jeg en nær sammenheng med et vers litt lenger ned i Bergprekenen: La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Matt. 6.10
Å be denne bønnen blir for meg også et spørsmål om vilje til å være salt. Stille meg til disposisjon for Herren som hans praktiske håndlanger.
Kan det samme kan sies om oss som Paulus skriver i 1.Tess.1,3: ...tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet.
--------------------
Spennende
For noen dager siden skrev jeg om behovet for å finne en erstatter til minibussen vår - og utfordringen i å finne finansiering. Dagen etter kom dette svaret: - Hei, har lest bilbloggen, og vi kan tenke oss å hjelpe til... Se mer på http://trygtly.blogspot.com/2009/04/et-par-skritt-nrmere-en-erstatter.html PS. Dette er ikke i veien for flere henvendelser... :)
Robert
Vår synskontakt i Jelenia Gora sliter igjen med krevende luftveisinfeksjoner. Skikkelig slått ut og fortvilet over at ordinært helsevesen ikke har så mye å by på...
torsdag 30. april 2009
Modig og sterk
I dag har jeg fått en påminnelse om å være på offensiven. Og å få meg første del av det verset som sier: ... Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. (5.Mos.31.6)
Jeg ser at det er lettere å ta med seg denne siste delen enn første delen. Spesielt når det kan være litt kladdeføre...
Første del lyder slik - heller ikke helt ukjent: Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg.
Igjen slår det meg dette Herrens enten/eller.
Også når jeg igjen tenker igjennom et ord som jeg ofte vender tilbake til:
For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim.1.7)
En Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet handler. Kjærligheten er modig og sterk.
Samtidig får jeg også med meg et ord til meg når jeg er i en "bølgedal": Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. (2.Tim 2.13)
Jeg ser at det er lettere å ta med seg denne siste delen enn første delen. Spesielt når det kan være litt kladdeføre...
Første del lyder slik - heller ikke helt ukjent: Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg.
Igjen slår det meg dette Herrens enten/eller.
Også når jeg igjen tenker igjennom et ord som jeg ofte vender tilbake til:
For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim.1.7)
En Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet handler. Kjærligheten er modig og sterk.
Samtidig får jeg også med meg et ord til meg når jeg er i en "bølgedal": Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. (2.Tim 2.13)
onsdag 29. april 2009
Som et lite barn...
Denne dagen kan jeg ikke annet enn å være personlig. Siden dette er en dag som får meg til å reflektere mer enn ellers. Ganske enkelt fordi jeg nettopp i dag har brukt 60 år av livet mitt. Dagen rammes inn av et par vers som de siste dagene har fulgt meg - begynnelsen og slutten av Salme 124: Hadde ikke Herren vært med oss... Vi har vår hjelp i Herrens navn, han som skapte himmel og jord. Slik er det også for meg...
Dette forsterkes ytterligere av vakkert uttrykk som ikke bare vakkert, men et ønske om alltid å ha det som David skriver i Salme 131,2: Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg.
Som korrespondererer sterkt med hva Jesus sa: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket... (Matt. 18.3)
Ha en velsignet dag!
Dette forsterkes ytterligere av vakkert uttrykk som ikke bare vakkert, men et ønske om alltid å ha det som David skriver i Salme 131,2: Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg.
Som korrespondererer sterkt med hva Jesus sa: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket... (Matt. 18.3)
Ha en velsignet dag!
-----------------------------------------
Leter etter en erstatter...
Neppe noen overraskelse... Vi har alltid noe å ta tak i. Som at vi nå leter etter en erstatter for minibussen vår. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/04/leter-etter-en-erstatter.html
Også dette er til å snakke med Herren om...
tirsdag 28. april 2009
Ydmyk
Et slikt imperativ risper alltid i meg: Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Meldingen er fra 1.Peter 5,6
Samme signalet byr Salme 130 på:
Herre, hør min røst! Vend øret til og lyttnår jeg trygler og ber. Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. Jeg venter, ja håper på Herren, jeg venter på hans ord. Jeg stunder etter Herren mer enn vaktmenn etter morgenen.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn, hos ham er full forløsning. Herren vil forløse Israel fra alle deres synder.
Ha en god dag!
Samme signalet byr Salme 130 på:
Herre, hør min røst! Vend øret til og lyttnår jeg trygler og ber. Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. Jeg venter, ja håper på Herren, jeg venter på hans ord. Jeg stunder etter Herren mer enn vaktmenn etter morgenen.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn, hos ham er full forløsning. Herren vil forløse Israel fra alle deres synder.
Ha en god dag!
------------------------
Prosjektsøknad
I disse dager vurderer det polsk-norske kulturutvekslingsfondet en prosjektsøknad som vil innbære verdifulle driftsinntekter for Trygt Ly. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/04/et-skritt-nrmere-et-ja.html. Endelig beslutningen tas i uka etter 17. mai. Godt med forbønn...
mandag 27. april 2009
Passiv og aktiv
To uttrykk for to tro har festet seg hos meg i dag:
Et fra Salme 123 - v.2: ...likesom trellen følger sin herres hånd med øynene. Likesom trellkvinnen følger husfruens hånd med øynene, slik retter vi blikket mot Herren vår Gud, inntil han viser oss nåde.
Et flott bilde på å ha "øyekontakt" med Herren, men også et uttrykk for det mer passive, ventende og observerende. Som vi noen ganger er.
Det aktive uttrykket byr Salme 34,9 på: Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.
Som også har sitt uttrykk i Det nye testamentet: Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Luk. 22,19-20
Et fra Salme 123 - v.2: ...likesom trellen følger sin herres hånd med øynene. Likesom trellkvinnen følger husfruens hånd med øynene, slik retter vi blikket mot Herren vår Gud, inntil han viser oss nåde.
Et flott bilde på å ha "øyekontakt" med Herren, men også et uttrykk for det mer passive, ventende og observerende. Som vi noen ganger er.
Det aktive uttrykket byr Salme 34,9 på: Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.
Som også har sitt uttrykk i Det nye testamentet: Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Luk. 22,19-20
fredag 24. april 2009
Bønneblogg
Igjen har deler av Salme 119 fanget meg. Den står der som en datidens bønneblogg om å leve med Herren. Overbevisningen om at dette er det eneste å satse på:
Nød og trengsel har rammet meg, men dine bud er min lyst og glede. (v.143)
Men lengsel om å trenge enda dypere inn:
Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
La det bli ett med livet:
Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, la ingen urett få makt over meg! (v.133)
Og en konklusjon:
Se, jeg elsker dine påbud! Herre, du som er trofast, hold meg i live! Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom. (v.159-160)
Les hele...
Nød og trengsel har rammet meg, men dine bud er min lyst og glede. (v.143)
Men lengsel om å trenge enda dypere inn:
Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
La det bli ett med livet:
Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, la ingen urett få makt over meg! (v.133)
Og en konklusjon:
Se, jeg elsker dine påbud! Herre, du som er trofast, hold meg i live! Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom. (v.159-160)
Les hele...
-----------------------
Pris Herren...
For noen dager siden nevnte jeg aprilinnsamling til beste for Trygt Ly-arbeidet i Polen. Da var det kommet inn 6400 kroner. Nå er det nesten 17.000. Skikkelig moro. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/04/skikkelig-moro.html
torsdag 23. april 2009
Guds vilje
Forleden dag skrev en i beste mening: La Bibelteksten få litt større plass og kommentarene litt mindre...
Kanskje derfor blir det idag blir mest bibeltekst. Siden jeg stadig slik utfordres av det veldig kjente. Som Rom. 12.1-2:
Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.
Utfordrende.
Men kanskje likevel ikke så komplisert: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal.5,22-23)
Kanskje derfor blir det idag blir mest bibeltekst. Siden jeg stadig slik utfordres av det veldig kjente. Som Rom. 12.1-2:
Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.
Utfordrende.
Men kanskje likevel ikke så komplisert: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal.5,22-23)
-------------------------
Sommerjobber
Nettopp nå har jeg to forespørsler om som sommerjobber. To kristne, polske jenter - Olga og Marta - som begge behersker norsk og som ønsker seg sommerjobb. Slike spørsmål krever ofte mye engasjement. Setter stor pris på om dere både ber og gjerne også tipser - om noen har gode ideer.
onsdag 22. april 2009
Ved godt mot...
Jeg blir ikke ferdig med beretningen om Hamoud Bin Saleh. Fortalt i siste utgave av "Ropet fra Øst" - magasinet til Norsk Misjon i Øst.
Hamoud lever i Saudi-Arabia og som meg er han blogger. Bare med den forskjellen at politiet har stengt hans blogg og kastet han i fengsel. Nå for tredje gang.
Hvorfor? Fordi han har blogget om sin tro på Jesus og sitt valg om å bli en kristen framfor å fortsette som muslim. Nå frykter mange at Hamoud skal få sin dødsdom for å ha forlatt islamsk tro.
Paulus hjelper meg til å forstå hvorfor en av av mine trosbrødre så sterkt står i troen: For vi lever i tro, uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren. Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte. (2.Kor.5.7-9)
Hamoud lever i Saudi-Arabia og som meg er han blogger. Bare med den forskjellen at politiet har stengt hans blogg og kastet han i fengsel. Nå for tredje gang.
Hvorfor? Fordi han har blogget om sin tro på Jesus og sitt valg om å bli en kristen framfor å fortsette som muslim. Nå frykter mange at Hamoud skal få sin dødsdom for å ha forlatt islamsk tro.
Paulus hjelper meg til å forstå hvorfor en av av mine trosbrødre så sterkt står i troen: For vi lever i tro, uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren. Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte. (2.Kor.5.7-9)
--------------------------
Hamoud
Hamoud gir ansikt til mange som må kjempe og vil kjempe for troen. Det miste vi kan gjøre er å be for dem.
.
Innsikt og visdom
Ber ofte selv om innsikt og visdom for Trygt Ly-arbeidets videre utvikling: Hvordan bringe det etablerte godt videre og hvordan gripe an i nytt. Deler gjerne den utfordringen med flere.
tirsdag 21. april 2009
Nøkkelen
Kanskje kan det se ut som jeg går litt i samme spor. Det får stå seg. Igjen står det om å få trenge inn i, komme bak kjente og ofte siterte bibelvers. Vers som nesten blir til mantra. Som disse versene: Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! (Fil. 4.4-6)
Nøkkelen en for meg ligger i noen andre vers som også tidligere er berørt og som jeg for egen del ofte er kommet tilbake til i det siste. Strandmøtet mellom Jesus og Peter hvor Peter får det gjennomtrengende spørsmålet: ...elsker du meg? (Joh. 21.16)
At det hele står om leve i tett forhold med kjærligheten som plattform. At forutsetningen for å glede meg i Herren er at jeg er glad i han... Dag for dag få kjenne han bedre...
Nøkkelen en for meg ligger i noen andre vers som også tidligere er berørt og som jeg for egen del ofte er kommet tilbake til i det siste. Strandmøtet mellom Jesus og Peter hvor Peter får det gjennomtrengende spørsmålet: ...elsker du meg? (Joh. 21.16)
At det hele står om leve i tett forhold med kjærligheten som plattform. At forutsetningen for å glede meg i Herren er at jeg er glad i han... Dag for dag få kjenne han bedre...
mandag 20. april 2009
Lærelengsel
Grunntonene i Salme 119 satt seg fast i meg. Ni ganger gjentar salmisten med nærmest identiske ord: Lær meg dine forskrifter!
Selv om ordet forskrifter ikke er den betegnelsen jeg liker mest.
For salmeforfatteren er uansett klart hva det står om: At Gud gjennom Skriften har gitt resepten for å leve. Den som holder.
Livet og dets prøvelser har lært han dette: Det var godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter. (v.71)
Men ikke slik at han sturer: - Du har jo gitt meg håp. Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live. (v.49-50)
Derfor vil salmisten gjerne lære enda mer om å leve på Herrens resept: Gi meg kunnskap og god forstand, for jeg tror på dine bud! (v.66).
Ingen grunn til at salmisten skal være alene om sin lengsel...
Selv om ordet forskrifter ikke er den betegnelsen jeg liker mest.
For salmeforfatteren er uansett klart hva det står om: At Gud gjennom Skriften har gitt resepten for å leve. Den som holder.
Livet og dets prøvelser har lært han dette: Det var godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter. (v.71)
Men ikke slik at han sturer: - Du har jo gitt meg håp. Dette er min trøst i nøden, at ditt ord holder meg i live. (v.49-50)
Derfor vil salmisten gjerne lære enda mer om å leve på Herrens resept: Gi meg kunnskap og god forstand, for jeg tror på dine bud! (v.66).
Ingen grunn til at salmisten skal være alene om sin lengsel...
fredag 17. april 2009
Balansen
Igjen har jeg møtt begynnelsen av Efeserne 5: Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud (v.2)
I neste vers fortsetter Paulus på motsatt side av vektstanga. Om det som det det ikke engang må være tale om. Han nevner mange klassiske uttrykk for synd.
Nettopp nå er det balansen hos Paulus som rører ved meg. Spesielt i lys av mange diskusjoner om kristen forståelse - nettopp nå som tiår og hundreår bak oss.
Mye tyder på at det er lett å miste den balansen som Paulus har. Både en hunger etter å leve ut Kristi kjærliget, forkjynne hans kjærlighet og samtidig også si tydelig nei til det Herren sier nei til. Mye argumentasjon preges av bare en av delene...
Så hvordan finne ut av det?
Dette leder meg tilbake til Joh. 7,38-39 - som også ble nevnt for et par dager siden: Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. La Ånden drive oss.
I neste vers fortsetter Paulus på motsatt side av vektstanga. Om det som det det ikke engang må være tale om. Han nevner mange klassiske uttrykk for synd.
Nettopp nå er det balansen hos Paulus som rører ved meg. Spesielt i lys av mange diskusjoner om kristen forståelse - nettopp nå som tiår og hundreår bak oss.
Mye tyder på at det er lett å miste den balansen som Paulus har. Både en hunger etter å leve ut Kristi kjærliget, forkjynne hans kjærlighet og samtidig også si tydelig nei til det Herren sier nei til. Mye argumentasjon preges av bare en av delene...
Så hvordan finne ut av det?
Dette leder meg tilbake til Joh. 7,38-39 - som også ble nevnt for et par dager siden: Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. La Ånden drive oss.
----------------------------------
Be så skal dere få...
Ser at vi fortsatt trenger å leve i ordet: Be så skal der få. Jeg tenker på den pågående aril-innsamlingen av midler til arbeidet i Polen. Foreløbig er vi knapt halvveis til målet om rundt 15.000... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/04/6400-kroner-sa-langt-i-april.html
torsdag 16. april 2009
Ikke noe annet...
Så velkjent og likevel så avgjørende stadig å få påminnelsen. Disse vedvarende "hammerslagene" som ett for ett gjør troen min mer og mer grunnfestet. Og mer frimodig.
Denne gangen fra Paulus og døperen Johannes.
Begge rett på sak og begge like kompromissløse: ...jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet, skriver Paulus i 1.Kor.2.2.
Mens Johannes har dette vitnesbyrdet: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham. Joh.3.36.
Denne gangen fra Paulus og døperen Johannes.
Begge rett på sak og begge like kompromissløse: ...jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet, skriver Paulus i 1.Kor.2.2.
Mens Johannes har dette vitnesbyrdet: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham. Joh.3.36.
------------------
Snart på vei hjem
Fortsatt i Polen. Snart på vei hjem. Tilbake i Hurdal lørdag kveld. Mange inntrykk med oss hjem. Se http://trygtly.blogspot.com/. Utfordringer og gleder. Mye å jobbe videre med.
onsdag 15. april 2009
Vannpost for andre
I flere dager har et par vers fra Joh. 7 fulgt meg. Jesus har kommet til Jerusalem for å delta i Løvhyttefesten og griper poenget da en av levittene etter festritualet spesielt minner om Guds vannforsyning til Israelsfolket mens de levde i ørkenen etter tiden i Egypt.
Jesus snur om fra fortid til nåtid og sier «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. (v.37-38)
For meg et sterkt vitnesbyrd om å ta imot og gi videre. Tro Jesus og la han bli min åndelige vannforsyning. At han gjennom min omgang med skriften kan svare min åndelige tørst.
Da blir det til mer enn hva jeg selv trenger. Det vil renne over. Bli strømmer av levende vann rundt meg. En vannpost for andre som tørster.
Jesus snur om fra fortid til nåtid og sier «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. (v.37-38)
For meg et sterkt vitnesbyrd om å ta imot og gi videre. Tro Jesus og la han bli min åndelige vannforsyning. At han gjennom min omgang med skriften kan svare min åndelige tørst.
Da blir det til mer enn hva jeg selv trenger. Det vil renne over. Bli strømmer av levende vann rundt meg. En vannpost for andre som tørster.
søndag 12. april 2009
Han lever
Han lever! Han lever, den Herre Jesus Krist.
Hver dag jeg får, han med meg går, og bær' meg hjem til sist.
Han lever, han lever, i frelsen gir meg del.
Du spør meg: Hvordan vet du det? Han lever i min sjel!
(A.H.Ackley. T.Bjerkrheim)
Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 1.Kor. 15.20-21
God Påske!
Hver dag jeg får, han med meg går, og bær' meg hjem til sist.
Han lever, han lever, i frelsen gir meg del.
Du spør meg: Hvordan vet du det? Han lever i min sjel!
(A.H.Ackley. T.Bjerkrheim)
Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 1.Kor. 15.20-21
God Påske!
fredag 10. april 2009
Elsk - bli i min kjærlighet
Sterkt å oppleve at en tekst jeg har lest hundrevis ganger taler til meg som om det er første gangen jeg leser. Som Joh. 13, 14 og 15, Jesu siste budskap til disiplene. Kort sammenfattet: Elsk - bli i min kjærlighet.
Utgangspunktet er klart: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Joh.13.34-35
Som repeteres i 15.9: Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
En kjærlighet som ikke bare er horisontal, men også vertikal: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. (14,15)
Som da igjen virker sterkt horisontalt: Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (15,12-13)
Og som så åpner for et sterkt samspill med Herren: Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid. (14,16) - og: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir (14.27).
Slik Langfredag en sterk opplevelse.
Utgangspunktet er klart: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Joh.13.34-35
Som repeteres i 15.9: Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
En kjærlighet som ikke bare er horisontal, men også vertikal: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. (14,15)
Som da igjen virker sterkt horisontalt: Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (15,12-13)
Og som så åpner for et sterkt samspill med Herren: Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid. (14,16) - og: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir (14.27).
Slik Langfredag en sterk opplevelse.
onsdag 8. april 2009
Korset
Hvis jeg ikke vil snakke om synd og erkjenne den realiteten at dette gjelder for meg personlig som for alle andre, ja, da ramler bunnen ut av påskefeiringen min.
At ståa rett og slett er dette smertelige som Rom 3,23 beskriver: ...for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Uten tapt herlighet kan jeg ikke være i hans nærvær.
Med dette utgangspunktet blir det dessto mer enestående å erfare hva Paulus skriver om i 2.Kor.5.21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
Korset.
En rettferdighet som også gir meg anledning til være i Guds nærvær.
Derfor blir jeg også ett med den lengselen som Salme 119.41 beskriver: Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.
At ståa rett og slett er dette smertelige som Rom 3,23 beskriver: ...for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Uten tapt herlighet kan jeg ikke være i hans nærvær.
Med dette utgangspunktet blir det dessto mer enestående å erfare hva Paulus skriver om i 2.Kor.5.21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
Korset.
En rettferdighet som også gir meg anledning til være i Guds nærvær.
Derfor blir jeg også ett med den lengselen som Salme 119.41 beskriver: Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.
tirsdag 7. april 2009
Øyekontakt
I går møtte jeg akkurat et slik ord som går rett inn i hjertet. Jeg les en tekst fra 2.Krøn. 20. Teksten beskriver en en vanskelig situasjon for Judafolket. Fiender på alle kanter og trussel om krig. Hva så?
Kong Josjafat samlet folket for bønn og sier åpent til Herren: Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg. (v.12)
Denne versebiten rørte ved meg.
At jeg midt i det som ikke ser veldig opplagt ut, det som er usikkert, det som stresser meg, alltid beholder den indre øyekontakten med Herren. Involverer han i alt.
Da kan det gjerne hende at jeg ikke bare holder øyekontakten for å dele med Herren det som er vanskelig.
Raskt kan det skje at det snur. At jeg istedet finner meg selv begynnelsen av Salme 121 som også snakker om å løfte blikket - med denne konklusjonen: Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. (v.2)
Kong Josjafat samlet folket for bønn og sier åpent til Herren: Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg. (v.12)
Denne versebiten rørte ved meg.
At jeg midt i det som ikke ser veldig opplagt ut, det som er usikkert, det som stresser meg, alltid beholder den indre øyekontakten med Herren. Involverer han i alt.
Da kan det gjerne hende at jeg ikke bare holder øyekontakten for å dele med Herren det som er vanskelig.
Raskt kan det skje at det snur. At jeg istedet finner meg selv begynnelsen av Salme 121 som også snakker om å løfte blikket - med denne konklusjonen: Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. (v.2)
mandag 6. april 2009
Alltid hylle han?
I går da jeg leste Palmesøndagtekstene slo det meg at det er lett å overse at Palmesøndag for Jesus var mer enn palmegrener og hyllest.
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! (Matt. 21.9) var bare første biten.
Neste var adskillig mer dramatisk.
Etter ankomst til Jerusalem gikk han inn på tempelplassen og markerte sterkt at hans syn på tilbedelse var en annen enn det tradisjonen hadde skapt:
Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» (v.12-13)
For meg grodde det fram spørsmål: Vil jeg også følge Herren når han tar oppgjør med forståelser skapt av tradisjon framfor troskap til han? Når han stiller seg i sterk og handlekraftig oposisjon til rådene føringer? Fortsatt hylle han?
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! (Matt. 21.9) var bare første biten.
Neste var adskillig mer dramatisk.
Etter ankomst til Jerusalem gikk han inn på tempelplassen og markerte sterkt at hans syn på tilbedelse var en annen enn det tradisjonen hadde skapt:
Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» (v.12-13)
For meg grodde det fram spørsmål: Vil jeg også følge Herren når han tar oppgjør med forståelser skapt av tradisjon framfor troskap til han? Når han stiller seg i sterk og handlekraftig oposisjon til rådene føringer? Fortsatt hylle han?
Abonner på:
Innlegg (Atom)